Mange virksomheter har allerede tilgang til verktøy som ChatGPT, Microsoft Copilot, Claude eller andre løsninger basert på kunstig intelligens.
Likevel er det ofte uklart hva verktøyene faktisk skal brukes til.
Noen medarbeidere eksperimenterer på egen hånd. Andre venter på tydeligere retningslinjer. Lederne ønsker gjerne å komme videre, men er usikre på hvilke arbeidsprosesser de bør begynne med. De vet heller ikke alltid hvordan risikoen skal håndteres, eller hvordan de skal måle om KI-bruken gir verdi.
Resultatet kan bli mange enkeltstående forsøk, men lite felles læring.
Et avgrenset 90-dagers KI-løp kan gjøre oppstarten mer håndterlig. I stedet for å forsøke å endre hele virksomheten samtidig velger dere noen få arbeidsprosesser. Deretter tester dere teknologien på reelle oppgaver og vurderer resultatene før dere bestemmer hva som skal videreføres.
Denne artikkelen viser hvordan et slikt løp kan organiseres.
Før dere begynner, kan det være nyttig å lese Slik lykkes virksomheten med KI: 7 grep fra strategi til nye arbeidsmåter. Der ser vi nærmere på lederansvar, kompetanse, trygg utprøving og hvordan KI-bruken kan bli en del av virksomhetens felles praksis.
Artikkelen bygger også videre på kronikken KI-strategien lykkes ikke før folk faktisk endrer måten de jobber på, skrevet av Frode Aleksander Håøy Rismyhr og publisert i Dagens Perspektiv.
Hva er et 90-dagers KI-løp?
Et 90-dagers KI-løp er et avgrenset utviklingsarbeid hvor virksomheten tester hvordan kunstig intelligens kan forbedre én eller flere konkrete arbeidsprosesser.
Løpet deles i tre faser:
Dag 1–30: Kartlegg og prioriter
Dag 31–60: Test og lær
Dag 61–90: Evaluer og bygg felles praksis
Målet er ikke å innføre KI i hele organisasjonen på tre måneder.
Målet er å skaffe nok erfaring til å kunne svare på noen grunnleggende spørsmål:
Hvilke oppgaver egner seg for KI?
Hvor gir teknologien faktisk verdi?
Hvilke resultater må alltid kontrolleres?
Hvilken kompetanse trenger medarbeiderne?
Hvilke regler og rutiner mangler?
Hvilke arbeidsmåter bør videreføres?
Hvilke forsøk bør avsluttes?
Et slikt løp kan også gi virksomheten et bedre beslutningsgrunnlag før den kjøper flere lisenser, investerer i større løsninger eller skalerer bruken til flere avdelinger.
Målet er ikke å innføre KI på 90 dager. Målet er å skaffe erfaring nok til å ta bedre beslutninger.
Hva bør være på plass før dere begynner?
Et KI-løp bør ikke starte med at noen får beskjed om å «teste litt ChatGPT».
Før oppstart bør dere avklare fem forhold.
1. Et konkret behov
Velg et problem eller en arbeidsprosess som virksomheten faktisk ønsker å forbedre.
Det kan være:
lang tid brukt på å finne og sammenstille informasjon
mye manuelt og repetitivt arbeid
varierende kvalitet i tekster eller dokumenter
treg produksjon av tilbud og presentasjoner
mangelfull deling av intern kunnskap
mye tid brukt på møtereferater og oppfølging
behov for bedre analyse av kundehenvendelser
tidkrevende tilpasning av innhold til ulike kanaler
Begynn ikke med verktøyet. Begynn med oppgaven.
2. En tydelig eier
Noen må være ansvarlig for at løpet faktisk gjennomføres.
Eieren bør ha myndighet til å:
prioritere deltakernes tid
avklare ansvar
involvere nødvendige fagmiljøer
stoppe utrygge eller lite nyttige forsøk
følge opp fremdrift og resultater
legge anbefalingene frem for ledelsen
Det kan være en avdelingsleder, prosjektleder, digitaliseringsansvarlig, HR-leder eller en annen leder med tydelig mandat.
3. Tilgjengelige fagpersoner
Et KI-prosjekt kan ikke bare drives av teknologer.
De som kjenner arbeidsprosessene, kundene, fagkravene og risikoen, må delta.
En pilot innen kundekommunikasjon bør involvere medarbeidere som faktisk håndterer kundehenvendelser. En pilot innen markedsføring må involvere personer som kjenner merkevaren, målgruppene og kvalitetskravene.
Teknologien må prøves i møte med reell faglighet.
4. Godkjente verktøy
Virksomheten må avklare hvilke KI-verktøy deltakerne kan bruke, og hva slags informasjon som kan behandles i dem.
Personopplysninger, taushetsbelagt informasjon, bedriftshemmeligheter og annet konfidensielt materiale skal ikke legges inn før virksomheten har avklart at behandlingen er lovlig, nødvendig og sikker.
Verktøyet må også være godkjent for formålet.
Les også Slik skaper du trygg KI-bruk i organisasjonen.
5. Tid til å lære
Deltakerne må få tid til å teste, kontrollere og dokumentere.
Dersom KI-arbeidet bare skal utføres ved siden av alle vanlige oppgaver, er det fare for at piloten stopper etter noen entusiastiske forsøk.
Sett derfor av tid i kalenderen til:
opplæring
praktisk testing
erfaringsdeling
kontroll av resultater
dokumentasjon
evaluering
Hvem bør delta i KI-løpet?
Gruppen bør være liten nok til at den kan arbeide effektivt, men bred nok til at relevante perspektiver blir ivaretatt.
For mange virksomheter kan en gruppe på fem til åtte personer være et fornuftig utgangspunkt.
Gruppen kan bestå av:
En prosjekteier
Prosjekteieren sikrer mandat, prioritering og forankring hos ledelsen.
En prosjekt- eller prosessleder
Denne personen planlegger aktivitetene, leder møtene, samler erfaringer og følger opp fremdriften.
Prosesslederen må kunne skape struktur, sørge for at ulike fagpersoner blir hørt og lede gruppen fra diskusjon til beslutning.
Kurset Prosessledelse: Slik mestrer du fasiliteringsrollen gir praktiske metoder for denne rollen.
Medarbeidere som kjenner arbeidsprosessen
Disse deltakerne skal teste løsningene på oppgaver de faktisk utfører.
En faglig kvalitetssikrer
Kvalitetssikreren vurderer om resultatene er riktige, relevante og faglig forsvarlige.
Kompetanse innen personvern, sikkerhet eller juss
Ikke alle piloter trenger en jurist i hvert møte.
Relevante fagpersoner bør likevel involveres tidlig når piloten berører personopplysninger, automatiserte vurderinger, konfidensiell informasjon, opphavsrett eller beslutninger som kan påvirke mennesker.
IT eller teknologiansvarlig
IT bør bidra til valg av verktøy, tilgangsstyring, sikkerhet, integrasjoner og vurdering av tekniske begrensninger.
I mindre virksomheter kan én person ha flere av disse rollene. Det avgjørende er at ansvaret er tydelig.
Slik velger dere de riktige pilotene
En god pilot er ikke nødvendigvis den mest spektakulære.
Den beste piloten er ofte en arbeidsprosess som:
gjennomføres ofte
er lett å avgrense
har et tydelig problem
kan testes uten stor risiko
gir et resultat som kan sammenlignes
har medarbeidere som ønsker å delta
er relevant for flere i virksomheten
Bruk fire spørsmål
Vurder hver mulig pilot ut fra disse spørsmålene:
1. Hvor stort er problemet?
Hvor mye tid, frustrasjon, venting, feil eller dobbeltarbeid skaper dagens arbeidsmåte?
2. Hvor sannsynlig er det at KI kan bidra?
Kan teknologien støtte research, strukturering, oppsummering, analyse, idéutvikling eller produksjon?
3. Hvor høy er risikoen?
Inneholder oppgaven personopplysninger, sensitive vurderinger, juridiske beslutninger eller andre forhold som gjør den uegnet som første pilot?
4. Kan effekten måles?
Kan dere sammenligne tidsbruk, kvalitet, feil, brukeropplevelse eller andre resultater før og etter?
Piloter med tydelig nytte, moderat risiko og målbare resultater er ofte de beste å starte med.
Eksempler på egnede piloter
Et første KI-løp kan blant annet teste:
Møtearbeid
forslag til agenda
strukturering av saksgrunnlag
oppsummering av godkjente møtenotater
forslag til oppfølgingspunkter
klargjøring av informasjon før ledermøter
Markedsføring og kommunikasjon
idéutvikling
utkast til innholdsplaner
bearbeiding av egne tekster til ulike kanaler
analyse av kampanjer
oppsummering av tilgjengelig innsikt
tilpasning av budskap til ulike målgrupper
Salg og tilbud
strukturering av kundeinformasjon
førsteutkast til tilbud
utvikling av presentasjoner
oppsummering av kundemøter
forslag til spørsmål og oppfølging
Intern kunnskapsdeling
strukturering av rutinebeskrivelser
søk i godkjent intern informasjon
utvikling av interne spørsmål og svar
oppsummering av større dokumentmengder
HR og kompetanseutvikling
utkast til opplæringsmateriell
strukturering av kompetansebehov
forslag til læringsaktiviteter
bearbeiding av egne retningslinjer til lettere tilgjengelig språk
KI-genererte svar kan inneholde feil eller utelate viktige forbehold. Resultatene må derfor kontrolleres mot sikre kilder og faglige vurderinger.
Dag 1–30: Kartlegg og prioriter
Den første fasen handler om å forstå problemet før dere begynner å lete etter løsningen.
Uke 1: Avklar mål og mandat
Start med et møte hvor dere blir enige om:
hvorfor virksomheten gjennomfører løpet
hvilke resultater dere ønsker
hvem som har ansvar
hvor mye tid som er tilgjengelig
hvilke verktøy som kan brukes
hvilke rammer som gjelder
hvem som skal godkjenne konklusjonene
Formuler gjerne ett overordnet mål:
Målet må tilpasses virksomheten, men bør være konkret nok til at resultatet kan vurderes.
Prosjekteieren bør også kunne koble pilotene til virksomhetens mål og vurdere risiko og organisatoriske konsekvenser.
Kurset AI for ledere – strategisk innsikt og praktisk anvendelse er relevant for ledere som trenger et bedre beslutningsgrunnlag før eller under et KI-løp.
I løpet av 90 dager skal vi teste om godkjente KI-verktøy kan redusere tidsbruken og forbedre kvaliteten i to utvalgte arbeidsprosesser.
Uke 2: Kartlegg dagens arbeidsprosess
Beskriv hvordan oppgaven utføres i dag.
Kartleggingen bør vise:
hvem som gjør hva
hvilke systemer som brukes
hvor lang tid oppgaven tar
hvor det oppstår venting
hvor det oppstår feil
hvilke deler som krever menneskelig skjønn
hvilke opplysninger som behandles
hvordan resultatet blir kontrollert
hvem som har sluttansvaret
En enkel prosessbeskrivelse er ofte nok.
Målet er ikke å lage en perfekt modell, men å skape en felles forståelse av dagens arbeidsmåte.
Uke 3: Velg pilotene
Vurder mulige piloter ut fra nytte, risiko og målbarhet.
Velg helst ikke mer enn to eller tre piloter i det første løpet.
For hver pilot bør dere beskrive:
problemet
dagens arbeidsmåte
ønsket forbedring
hvilke deler KI skal støtte
hva KI ikke skal brukes til
hvem som deltar
hvordan resultatet skal kontrolleres
hva dere skal måle
Uke 4: Vurder risiko og planlegg testen
Før testingen begynner, bør gruppen vurdere:
personvern
informasjonssikkerhet
konfidensialitet
opphavsrett og kildebruk
mulig diskriminering
feilaktige eller misvisende resultater
avhengighet av leverandøren
krav til menneskelig kontroll
konsekvenser dersom resultatet brukes feil
Det er ikke nødvendig å innføre et omfattende rammeverk for å gjennomføre en liten pilot.
Men disse prinsippene er nyttige:
Avklar hvem som styrer arbeidet.
Kartlegg situasjonen og risikoen.
Mål hvordan løsningen fungerer.
Håndter problemer før løsningen skaleres.
Leveranser etter de første 30 dagene
Ved slutten av første fase bør dere ha:
et tydelig mandat
en navngitt prosjekteier
to eller tre valgte piloter
en beskrivelse av dagens arbeidsprosesser
mål for hver pilot
en enkel risikovurdering
avklarte verktøy og datatyper
en plan for testing
avtalte målepunkter
Dersom dette ikke er på plass, bør dere ikke gå rett videre til testing.
Dag 31–60: Test på reelle arbeidsoppgaver
Den andre fasen handler om praktisk bruk.
Deltakerne bør arbeide med faktiske oppgaver, ikke konstruerte øvelser som er enklere enn arbeidshverdagen.
Uke 5: Gi målrettet opplæring
Opplæringen bør ta utgangspunkt i pilotene.
Deltakerne trenger blant annet å lære:
hvordan det aktuelle verktøyet fungerer
hvordan de gir verktøyet relevant kontekst
hvordan de vurderer kvaliteten på svaret
hvordan de kontrollerer påstander og kilder
hva de ikke skal legge inn
hvordan KI-bruken skal dokumenteres
hva som krever godkjenning
Unngå at opplæringen bare blir et generelt foredrag om mulighetene med KI.
Deltakerne må øve på arbeidsoppgavene de faktisk skal teste.
Aktuelle tilbud kan være:
Uke 6: Gjennomfør første testrunde
Test én avgrenset del av arbeidsprosessen.
Registrer:
hvilken oppgave som ble utført
hvilket verktøy som ble brukt
hvilken informasjon verktøyet fikk
hvor lang tid arbeidet tok
hvilket resultat verktøyet ga
hvilke feil eller mangler som ble oppdaget
hvor mye kontroll og redigering som var nødvendig
hvordan resultatet sammenlignes med dagens arbeidsmåte
Ta vare på både gode og dårlige eksempler.
Et mislykket forsøk kan vise at:
oppgaven ikke egner seg for KI
verktøyet mangler nødvendig informasjon
instruksjonen var for uklar
kontrollarbeidet blir for omfattende
risikoen er høyere enn forventet
medarbeiderne trenger mer opplæring
Dette er verdifull læring.
Det er ikke nødvendigvis et tegn på at prosjektet har mislyktes.
Uke 7: Del erfaringer og juster
Samle deltakerne til et arbeidsmøte.
Diskuter:
Hva fungerte?
Hva fungerte ikke?
Hvilke typer feil oppsto?
Hvilken informasjon manglet verktøyet?
Hvor mye tid ble faktisk spart?
Ble kvaliteten bedre?
Oppsto det nye oppgaver eller flaskehalser?
Hvilke rammer må tydeliggjøres?
Trenger deltakerne mer kompetanse?
Endre arbeidsmåten før neste testrunde.
Det kan blant annet innebære å:
forbedre malene
begrense oppgaven
gi verktøyet bedre kontekst
endre kontrollrutinen
involvere flere fagpersoner
fjerne opplysninger som ikke bør behandles
bytte verktøy
stoppe testen
Arbeidsmøtet må være trygt nok til at deltakerne også viser frem feil, usikkerhet og forsøk som ikke ga ønsket resultat.
Kursene Workshop Endringsledelse med Brendan Martin og Hvordan lede team til gruppepsykologisk trygghet er relevante for virksomheter som ønsker å styrke denne delen av arbeidet.
Uke 8: Gjennomfør en ny testrunde
Test den justerte arbeidsmåten på flere reelle oppgaver.
Forsøk å finne ut om resultatene er stabile.
En løsning er ikke nødvendigvis god fordi den fungerte én gang. Den bør fungere tilstrekkelig godt på ulike saker, med ulike medarbeidere og under realistiske forhold.
Leveranser etter 60 dager
Ved slutten av testfasen bør dere ha:
dokumenterte testeksempler
oversikt over tidsbruk
vurdering av kvalitet
oversikt over vanlige feil
erfaringer fra deltakerne
oppdatert risikovurdering
justerte arbeidsmetoder
et foreløpig svar på om pilotene bør fortsette
Dag 61–90: Evaluer og bygg felles praksis
Den siste fasen handler om å gjøre erfaringene om til beslutninger.
Ikke alle piloter skal skaleres.
En viktig gevinst kan være å finne ut at en bestemt oppgave ikke bør løses med KI.
Uke 9: Sammenlign før og etter
Vurder resultatene opp mot utgangspunktet.
Aktuelle spørsmål er:
Ble oppgaven gjennomført raskere?
Ble resultatet bedre?
Ble kvaliteten jevnere?
Ble det færre feil?
Ble det lettere å finne informasjon?
Fikk medarbeiderne frigjort tid?
Oppsto det mer kontrollarbeid?
Var verktøyet stabilt nok?
Opplevde medarbeiderne større mestring?
Oppsto det nye personvern- eller sikkerhetsutfordringer?
Ble kundens eller brukerens opplevelse bedre?
Ikke velg målepunkter fordi de er enkle å telle.
Velg dem fordi de sier noe om problemet dere ønsket å løse.
Uke 10: Bestem hva som skal videreføres
Plasser hver pilot i én av fire kategorier:
1. Videreføres
Piloten har gitt tydelig verdi og kan tas inn i ordinær drift.
2. Videreutvikles
Piloten har potensial, men arbeidsmåten, verktøyet eller kompetansen må forbedres.
3. Settes på vent
Piloten kan være aktuell senere, men virksomheten mangler foreløpig teknologi, data, kapasitet eller nødvendige avklaringer.
4. Avsluttes
Piloten gir ikke nok verdi, er for risikofylt eller skaper merarbeid som ikke forsvarer resultatet.
Det siste er også en gyldig og nyttig konklusjon.
En pilot er vellykket når virksomheten lærer hva som bør videreføres – og hva som bør stoppes.
Uke 11: Lag en enkel standard
For piloter som skal videreføres, bør dere dokumentere:
hvilke oppgaver metoden kan brukes til
hvilke oppgaver den ikke skal brukes til
hvilket verktøy som er godkjent
hvilke opplysninger som kan behandles
hvordan oppgaven gjennomføres
hvordan resultatet skal kontrolleres
hvilke kilder som må brukes
hvem som godkjenner resultatet
hvem som har ansvar
hvordan feil skal rapporteres
hvordan effekten skal følges opp
Dokumentasjonen kan være en kort arbeidsbeskrivelse, en sjekkliste eller en mal.
Den må være lett å forstå og enkel å bruke.
Uke 12 og 13: Del læringen og bestem neste steg
Avslutt løpet med en presentasjon for ledelsen og de berørte fagmiljøene.
Presentasjonen bør inneholde:
hvilke piloter som ble gjennomført
hva dere ønsket å forbedre
hva dere lærte
hvilke resultater dere oppnådde
hvilke feil og risikofaktorer dere fant
hvilke piloter som bør videreføres
hvilket kompetansebehov som er avdekket
hvilke investeringer som eventuelt anbefales
forslag til neste 90-dagersperiode
Unngå å pynte på resultatene.
Det er mer verdifullt å vise hva som faktisk fungerte og ikke fungerte enn å presentere alle pilotene som vellykkede.
Hva bør dere måle?
Målepunktene må tilpasses arbeidsprosessen.
Tidsbruk
tid per oppgave
tid brukt på research
tid brukt på førsteutkast
tid brukt på kontroll og retting
samlet behandlingstid
Kvalitet
antall faktafeil
antall manglende kilder
behov for redigering
avvik fra faglige krav
avvik fra språk og merkevare
vurdering fra fagpersoner
Bruker- eller kundeverdi
svartid
forståelighet
relevans
kundetilfredshet
tilgjengelighet
antall henvendelser som må behandles på nytt
Medarbeideropplevelse
opplevd mestring
opplevd nytte
trygghet i bruken
behov for støtte
opplevd arbeidsbelastning
tid frigjort til andre oppgaver
Risiko
tilfeller hvor sensitiv informasjon ble forsøkt lagt inn
feil som kunne fått konsekvenser
mangelfull dokumentasjon
uklare ansvarsforhold
resultater som ikke kunne etterprøves
En enkel mal for hver KI-pilot
Bruk gjerne denne strukturen:
Navn på piloten
Kort og konkret navn.
Problemet vi ønsker å løse
Hva er utfordringen med dagens arbeidsmåte?
Dagens prosess
Hvordan utføres oppgaven i dag?
Ønsket effekt
Hva skal bli bedre?
Slik skal KI brukes
Hvilke deler av oppgaven skal teknologien støtte?
Slik skal KI ikke brukes
Hvilke avgrensninger gjelder?
Deltakere og ansvar
Hvem tester, kvalitetssikrer og godkjenner?
Verktøy og informasjon
Hvilket verktøy brukes, og hvilken informasjon får det tilgang til?
Risiko
Hva kan gå galt, og hvordan reduseres risikoen?
Målepunkter
Hvordan skal dere vurdere tidsbruk, kvalitet, verdi og risiko?
Resultat
Hva lærte dere?
Beslutning
Skal piloten videreføres, videreutvikles, settes på vent eller avsluttes?
Vanlige feil i et KI-løp
Dere velger for mange piloter
Et første løp bør gi konsentrert læring. Ti parallelle piloter gir ofte lite tid til oppfølging og dokumentasjon.
Dere starter med verktøyet
Et verktøy uten et tydelig problem gir fort imponerende demonstrasjoner, men liten verdi i arbeidshverdagen.
Dere måler bare tidsbesparelse
En raskere arbeidsprosess er ikke bedre dersom kvaliteten synker eller kontrollbehovet øker.
Dere overlater arbeidet til ildsjelene
De mest interesserte medarbeiderne er viktige. Piloten må likevel forankres hos ledere, fagmiljøer og dem som faktisk eier arbeidsprosessen.
Dere trener på kunstige oppgaver
KI må testes på realistiske oppgaver med de samme kravene til kvalitet, tid og ansvar som i ordinær drift.
Dere dokumenterer ikke feilene
Hvis bare de beste eksemplene tas vare på, mister virksomheten viktig kunnskap om risiko og begrensninger.
Dere går rett fra pilot til full utrulling
En pilot viser at noe kan fungere i et avgrenset miljø. Den viser ikke automatisk at løsningen er klar for hele organisasjonen.
Dere glemmer medarbeiderne
KI påvirker ikke bare teknologi og effektivitet. Den kan også endre roller, forventninger og opplevelsen av egen faglighet.
Sjekkliste før dere skalerer
Før en KI-basert arbeidsmåte tas i bruk i større deler av virksomheten, bør dere kunne svare ja på disse spørsmålene:
Vi vet hvilket problem løsningen skal løse.
Vi har dokumentert at løsningen gir tilstrekkelig verdi.
Vi vet hvilke feil løsningen kan gjøre.
Vi har en rutine for menneskelig kvalitetssikring.
Ansvar og godkjenning er avklart.
Personvern og informasjonssikkerhet er vurdert.
Vi vet hvilke opplysninger som kan behandles.
Medarbeiderne har fått relevant opplæring.
Arbeidsmåten er dokumentert.
Vi har en plan for oppfølging og avvik.
Vi kan stoppe eller endre løsningen dersom den ikke fungerer.
Vi vet hvordan effekten skal måles videre.
Dersom flere av punktene mangler, bør dere forbedre løsningen før den skaleres.
Kompetanse gjennom hele KI-løpet
Kompetanseutvikling bør ikke være en aktivitet som bare gjennomføres i starten.
Deltakerne vil oppdage nye behov underveis:
Ledere kan trenge bedre forståelse for strategi, ansvar og risiko.
Prosjekt- og prosessledere kan trenge metoder for involvering og fasilitering.
Fagpersoner kan trenge praktisk trening på egne oppgaver.
Organisasjonen kan trenge tydeligere retningslinjer for trygg bruk.
Teamet kan trenge bedre arenaer for å dele feil, usikkerhet og erfaringer.
Aktuelle kurs:
Hva skjer etter de første 90 dagene?
Et vellykket KI-løp bør ikke ende med en sluttrapport som legges i en mappe.
Det bør ende med tydelige valg.
Virksomheten bør vite:
hvilke arbeidsmåter som skal videreføres
hvilke piloter som trenger mer utvikling
hvilke forsøk som skal avsluttes
hvilken kompetanse som mangler
hvilke retningslinjer som må forbedres
hvilke investeringer som kan forsvares
hvilke nye arbeidsprosesser som bør undersøkes
Neste steg kan være et nytt 90-dagersløp med flere piloter. Det kan også være videreutvikling av én løsning som har gitt særlig gode resultater.
På denne måten kan virksomheten bygge KI-kompetanse trinnvis, uten å forsøke å planlegge hele utviklingen på forhånd.
Den videre utviklingen bør samtidig sees i sammenheng med ledelse, kompetanse og organisasjonens samlede arbeidsmåter.
Se også Slik lykkes virksomheten med KI: 7 grep fra strategi til nye arbeidsmåter.
Start avgrenset – men arbeid systematisk
Et 90-dagersløp løser ikke alle spørsmål knyttet til kunstig intelligens.
Det kan derimot hjelpe virksomheten med å gå fra generell interesse til dokumentert erfaring.
Dere får testet teknologien på egne arbeidsoppgaver, avdekket risiko, utviklet kompetanse og funnet ut hvor KI faktisk gir verdi.
Det viktigste resultatet er ikke nødvendigvis en ny teknisk løsning.
Det kan være en organisasjon som har blitt bedre til å stille de riktige spørsmålene, teste på en ansvarlig måte og lære av det som faktisk skjer i arbeidshverdagen.
Trenger dere hjelp med et 90-dagers KI-løp?
IGM og Glasspaper tilbyr kurs og bedriftsinterne kompetanseløp innen kunstig intelligens, ledelse, endringsledelse, prosessledelse og praktisk bruk av KI.
Et kompetanseløp kan blant annet omfatte:
lederforankring og felles mål
kartlegging av arbeidsprosesser
valg av pilotområder
praktisk opplæring
fasilitering av arbeidsmøter
støtte til testing og erfaringsdeling
evaluering og plan for videre arbeid
