I denne artikkelen får du oversikt over hva universell utforming av video betyr, hvilke krav som gjelder for offentlig sektor, hva bedrifter bør være oppmerksomme på, og hvordan teksting, synstolking og gode publiseringsrutiner gjør video mer tilgjengelig.
Universell utforming av video handler om å gjøre videoinnhold tilgjengelig for flest mulig – uavhengig av hørsel, syn, språk, situasjon eller funksjonsevne. For offentlig sektor er dette ikke bare god kommunikasjon. Det er en del av kravene til universell utforming av digitale løsninger. For bedrifter handler det om kvalitet, rekkevidde, ansvarlighet og bedre brukeropplevelser.
Video er ikke tilgjengelig bare fordi den er publisert
Mange virksomheter bruker video hver eneste uke.
Kommuner publiserer informasjonsfilmer. Offentlige etater legger ut webinarer, opptak og veiledninger. Skoler, helseaktører, organisasjoner og bedrifter bruker video til opplæring, rekruttering, markedsføring, internkommunikasjon og kundedialog.
Men én ting blir ofte glemt:
En video er ikke automatisk tilgjengelig fordi den ligger på en nettside, i en læringsplattform, på YouTube, i Teams eller i sosiale medier. For at video faktisk skal fungere for alle, må den planlegges, produseres, tekstes, redigeres og publiseres riktig. Det er her universell utforming av video kommer inn.
Vil du se hvordan dette gjøres i praksis? Les også: Slik lager du universelt utformet video i Premiere Pro.
Hva betyr universell utforming av video?
Universell utforming av video betyr at video lages slik at flest mulig kan forstå, bruke og få utbytte av innholdet.
I praksis handler det blant annet om teksting av tale, teksting av viktige lyder, tydelig lyd, god kontrast, lesbare titler, tydelig visuell struktur, riktig bruk av grafikk og synstolking når viktig informasjon bare formidles visuelt.
Dette er særlig viktig når videoen inneholder informasjon brukeren trenger for å forstå en tjeneste, lære noe, delta i samfunnet, gjennomføre en oppgave eller ta et valg.
Tiltakene som er nødvendige for noen, gjør videoen bedre for mange.
Lovverket: Hvilke krav gjelder for universell utforming av video?
I Norge reguleres universell utforming av digitale løsninger gjennom likestillings- og diskrimineringsloven og forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Forskriften beskriver blant annet hovedløsninger som IKT-løsninger som er en integrert del av hvordan virksomheten informerer og tilbyr tjenester til allmennheten.
For video og lydopptak betyr dette at informasjon som formidles gjennom video eller lyd, må kunne oppfattes av flere enn dem som både ser og hører alt på vanlig måte. Uu-tilsynet presiserer at kravene gjelder uavhengig av om videoen spilles av direkte på nettsiden eller finnes som en nedlastbar fil.
Offentlig sektor har særlig tydelige krav. Offentlige virksomheter skal blant annet tilby teksting for forhåndsinnspilt video med lyd og synstolking av forhåndsinnspilte videoer publisert 1. februar 2024 eller senere, når viktig visuell informasjon må beskrives via lyd. Kravet om synstolking gjelder bare offentlige virksomheter.
Det betyr at kommuner, fylkeskommuner, direktorater, departementer, skoler, universiteter, helseforetak og andre offentlige virksomheter må ha gode rutiner for video – fra idé og opptak til teksting, kvalitetssikring og publisering.
Ønsker du en praktisk gjennomgang? Se kurset Premiere Pro – Universell utforming av video.
Gjelder kravene også private bedrifter?
Private virksomheter, lag og organisasjoner kan også være omfattet av kravene til universell utforming av IKT-løsninger. Det gjelder særlig når nettløsninger, apper eller automater er rettet mot brukere i Norge, fungerer som en viktig kanal for informasjon eller tjenester, og er knyttet til virksomhetens alminnelige funksjon.
Men selv der kravene ikke treffer på samme måte som for offentlig sektor, er universell utforming av video en sterk faglig standard.
For bedrifter handler tilgjengelig video om mer enn regelverk.
Det handler om å lage innhold som flere kunder, ansatte, søkere, samarbeidspartnere og brukere faktisk kan forstå.
Teksting av video: mer enn ord på skjermen
Teksting er ofte det første mange forbinder med universell utforming av video. Og med god grunn.
Forhåndsinnspilt video med lyd skal tekstes. Uu-tilsynet beskriver teksting som et tiltak som gjør lydinnhold tilgjengelig for personer som ikke kan høre lyden, men også for brukere som ikke har tilgang til lyd eller ikke ønsker å bruke lyd.
Men god teksting er mer enn å skrive ned ordene som blir sagt.
En tilgjengelig undertekst bør også formidle informasjon som er nødvendig for å forstå videoen:
Hvem snakker?
Er det applaus?
Er det latter?
Er det musikk som skaper stemning?
Kommer det tale fra noen utenfor bildet?
Er det viktige lydeffekter?
Eksempel:
Svak teksting:
«Vi starter nå.»
Bedre teksting:
«Møteleder: Vi starter nå.»
«[Applaus]»
Forskjellen kan virke liten. For brukeren kan den være avgjørende.
Automatisk teksting er nyttig – men ikke nok alene
Automatisk teksting kan være et godt utgangspunkt. Men det bør ikke være siste ledd før publisering.
Automatisk teksting kan bomme på navn, stedsnavn, faguttrykk, dialekter, tegnsetting, setningsdeling, hvem som snakker og hvilke lyder som er viktige for å forstå innholdet.
For virksomheter som publiserer video profesjonelt, bør undertekster derfor alltid kvalitetssikres.
Det gjelder spesielt for offentlig sektor, opplæringsvideoer, informasjonsfilmer, veiledninger, kundekommunikasjon og innhold som skal ligge ute over tid.
Vil du se hvordan dette gjøres i praksis? Les også: Slik lager du universelt utformet video i Premiere Pro.
Direktesendt video og opptak: 14-dagersregelen offentlig sektor må kjenne til
Mange offentlige virksomheter strømmer møter, webinarer, seminarer og informasjonsmøter.
Direktesendte videoer er i utgangspunktet unntatt fra enkelte krav til universell utforming, blant annet kravene som gjelder forhåndsinnspilt video. Men for offentlig sektor gjelder ikke unntaket absolutt. Uu-tilsynet skriver at dersom en direktesendt video republiseres eller blir liggende på nettløsningen i mer enn 14 dager, endrer den rettslig status og regnes som forhåndsinnspilt video. Da gjelder kravene til teksting av forhåndsinnspilt videoinnhold.
Dette er viktig i praksis.
Et webinaropptak, et kommunestyremøte eller en digital fagdag kan ikke bare bli liggende ute uten at virksomheten har vurdert kravene.
En livestream som blir liggende tilgjengelig, blir i praksis et videoopptak.
Da må virksomheten ha rutiner for teksting, publisering og eventuell avpublisering.
Synstolking: kravet mange fortsatt er usikre på
Synstolking betyr at viktig visuell informasjon i video blir beskrevet med lyd.
Det kan for eksempel være tekstplakater, navn og titler på skjermen, grafer, diagrammer, skjermopptak, handlinger uten dialog, kroppsspråk, demonstrasjoner eller visuelle poenger som ikke kommer frem i lyden.
Fra 1. februar 2024 skal offentlige virksomheter tilby synstolking av forhåndsinnspilte videoer publisert fra denne datoen eller senere, når viktig visuell informasjon må beskrives for at innholdet skal forstås. Uu-tilsynet presiserer at kravet gjelder offentlige virksomheter.
Dette gjør planleggingen viktig.
Hvis en video bygger tungt på tekstplakater, skjermopptak, grafikk eller visuelle poenger som ikke forklares, kan den bli vanskelig å gjøre tilgjengelig etterpå.
En mer tilgjengelig video starter derfor ikke i eksporten. Den starter i manus, opptak og redigering.
Hvorfor universell utforming av video også er viktig for bedrifter
For offentlig sektor er universell utforming av video tett knyttet til regelverk og samfunnsoppdrag.
For bedrifter handler det i tillegg om profesjonalitet, tillit og effekt.
Universelt utformet video fungerer bedre for kunder som ser video uten lyd, ansatte som bruker video til opplæring, personer med nedsatt hørsel, personer med nedsatt syn, personer med dysleksi eller konsentrasjonsutfordringer, personer som ikke har norsk som førstespråk, og alle som ser video på mobil i en travel hverdag.
Det er lett å tenke at universell utforming handler om en liten gruppe brukere.
I virkeligheten handler det om bedre kommunikasjon.
En tekstet, tydelig og godt strukturert video er enklere å forstå, enklere å gjenbruke og enklere å stole på.
Tilgjengelig video gir også bedre innhold
Universell utforming er ikke bare et kontrollpunkt. Det er en kvalitetsstandard.
God teksting og tydelig struktur gjør det enklere å gjenbruke innhold i artikler, nyhetsbrev og sosiale medier. Det gjør videoen mer søkbar, mer brukervennlig og bedre egnet for læring og repetisjon.
For kommunikasjonsavdelinger, markedsførere og innholdsprodusenter er dette viktig. Tilgjengelig video er ofte bedre video.
Kort sjekkliste før du publiserer video
Før video publiseres, bør virksomheten stille disse spørsmålene:
Er all tale tekstet?
Er viktige lyder forklart?
Kommer det tydelig frem hvem som snakker?
Er underteksten korrekturlest?
Er teksten lett å lese på mobil?
Er lyden tydelig og jevn?
Har tekst og grafikk god kontrast?
Blir viktig visuell informasjon også forklart?
Trenger videoen synstolking?
Fungerer underteksten i publiseringsløsningen?
Har dere rutiner for webinarer og livestreams som blir liggende ute?
Hvis svaret er nei på flere av punktene, bør virksomheten styrke arbeidsflyten.
Lær universell utforming av video i Premiere Pro
For mange er ikke utfordringen å forstå at universell utforming er viktig.
Utfordringen er å vite hvordan man gjør det riktig i praksis.
Derfor tilbyr IGM kurset Premiere Pro – Universell utforming av video.
Kurset gir en praktisk innføring i hvordan du produserer og publiserer universelt utformet video i Adobe Premiere Pro. Du lærer å jobbe med teksting, lyd og visuelle elementer slik at videoene dine oppfyller kravene til tilgjengelighet og universell utforming i praksis.
Kurset er utviklet spesielt for offentlig sektor og gjennomføres digitalt, live. Det handler ikke bare om regelverk, men om praktisk gjennomføring: teksting manuelt og automatisk, kvalitetssikring av undertekster, lydnivå, taletydelighet, kontrast, lesbarhet, grafikk og eksport.
Oppsummert: video skal ikke bare publiseres
Universell utforming av video handler ikke bare om å tilfredsstille krav. Det handler om å kommunisere bedre.
Når video tekstes riktig, har god lyd, tydelig struktur, god kontrast og nødvendig synstolking, blir innholdet mer tilgjengelig, mer profesjonelt og mer brukervennlig.
For offentlig sektor er dette en del av samfunnsoppdraget. For bedrifter er det en investering i kvalitet, rekkevidde og tillit. Video skal ikke bare publiseres. Den skal kunne forstås.
Ofte stilte spørsmål om universell utforming av video
Hva er universell utforming av video?
Universell utforming av video betyr at video produseres og publiseres slik at flest mulig kan forstå og bruke innholdet. Det innebærer blant annet teksting, tydelig lyd, god kontrast, lesbar grafikk og synstolking der viktig informasjon formidles visuelt.
Må offentlig sektor tekste videoer?
Ja. Forhåndsinnspilt video med lyd skal tekstes. Tekstingen skal formidle tale, dialog og viktig lydinnhold som er nødvendig for å forstå videoen.
Må direktesendte videoer tekstes?
Direktesendte videoer er i utgangspunktet unntatt fra kravene til universell utforming. Men dersom en direktesendt video republiseres eller blir liggende på nettløsningen i mer enn 14 dager, regnes den som forhåndsinnspilt video. Da gjelder kravene til teksting.
Hva er synstolking av video?
Synstolking betyr at viktig visuell informasjon i video blir beskrevet via lyd. Det kan være tekst på skjermen, handlinger, grafer, skjermopptak, kroppsspråk eller visuelle elementer som er nødvendige for å forstå innholdet.
Gjelder krav om synstolking for offentlig sektor?
Ja. Offentlige virksomheter skal tilby synstolking av forhåndsinnspilte videoer publisert 1. februar 2024 eller senere, når viktig visuell informasjon må beskrives for at innholdet skal forstås.
Gjelder universell utforming av video for private bedrifter?
Private virksomheter kan være omfattet av kravene til universell utforming av IKT-løsninger når løsningene er hovedløsninger rettet mot eller stilt til rådighet for allmennheten. Uansett bør bedrifter jobbe med tilgjengelig video fordi det gir bedre brukeropplevelse, større rekkevidde og mer profesjonell kommunikasjon.
Er automatisk teksting godt nok?
Automatisk teksting kan være et godt utgangspunkt, men teksten bør kvalitetssikres. Feil i navn, faguttrykk, tegnsetting, setningsdeling og hvem som snakker kan gjøre videoen vanskeligere å forstå.
Hva er forskjellen på teksting og synstolking?
Teksting gjør lydinnhold tilgjengelig som tekst. Synstolking gjør viktig visuell informasjon tilgjengelig som lyd. Begge deler kan være nødvendig for at videoen skal kunne forstås av flere brukere.
Hvilke videoer må tekstes?
Forhåndsinnspilte videoer med lyd skal tekstes når de omfattes av kravene til universell utforming. For offentlig sektor gjelder dette også direktesendinger som publiseres på nytt eller blir liggende ute i mer enn 14 dager.
