Opptaksdagen nærmer seg. Rommet er booket, kameraet er bestilt og kalenderinvitasjonen er sendt til dem som skal intervjues.
Likevel mangler det viktigste:
Hva skal seeren oppleve?
Det er lett å forveksle produksjonsplanlegging med logistikk. Tidspunkt, utstyr og lokaler må på plass, men det gir oss ikke nødvendigvis en god video.
Jeg har vært på opptak der tidsplanen var detaljert, utstyret riktig og alle menneskene møtte presis – men der vi likevel brukte den første timen på å finne ut hva filmen egentlig skulle være. Det er en dyr og unødvendig måte å drive idéutvikling på.
Den erfaringen har lært meg at opptaksplanen må bygge på en fortelling, ikke bare på kalenderen.
Du planlegger ikke bare hva som skal filmes. Du planlegger hva seeren skal forstå, føle eller få lyst til å gjøre.
Finn den ene ideen videoen skal bære
Når en virksomhet investerer i video, vil gjerne mange ha med sitt.
Ledelsen vil presentere strategien. Markedsavdelingen vil løfte merkevaren. Fagmiljøet vil forklare tjenesten. HR vil vise arbeidsmiljøet.
Til slutt inneholder filmen litt av alt – og handler egentlig ikke om noe.
En nyttig øvelse er å fullføre denne setningen:
Etter å ha sett videoen skal seeren først og fremst forstå at …
Hvis svaret blir langt eller inneholder flere «og», forsøker dere sannsynligvis å få med for mye.
Tenk på hovedideen som filmens ryggsøyle. Intervjuer, bilder, musikk og grafikk skal støtte den – ikke konkurrere med den.
Hvis dere ennå ikke har avklart formålet og målgruppen, kan dere først lese Hva kjennetegner en god video?.
Hvis alt er viktig, har videoen sannsynligvis ennå ikke funnet poenget sitt.
En historie trenger at noe forandrer seg
Mange bedriftsfilmer består av mennesker som forteller hva virksomheten gjør, hva den tilbyr og hvilke verdier den har.
Det er informasjon. Det er ikke nødvendigvis en historie.
En historie oppstår når noe utvikler eller forandrer seg. Noen vil oppnå noe. Et problem må løses. En hindring må overvinnes. Situasjonen ser annerledes ut etterpå.
En enkel struktur kan være:
Slik var situasjonen.
Dette var utfordringen.
Noe måtte skje.
Dette gjorde vi.
Slik ble resultatet.
Det trenger ikke være dramatisk.
En medarbeider kan ha brukt flere timer på en oppgave som nå tar 20 minutter. En deltaker kan ha vært usikker på om hun mestret et nytt verktøy. En bruker kan ha opplevd en tjeneste som vanskelig å forstå.
Det interessante ligger i forskjellen mellom før og etter.
En presentasjon forteller hva dere gjør. En historie viser hvorfor det betyr noe.
Finn noen seeren kan følge
En virksomhet er sjelden en særlig interessant hovedperson.
«Bedriften ønsket å effektivisere arbeidsprosessene» skaper avstand. «Hver mandag brukte Marianne tre timer på å sammenstille den samme rapporten» gir oss et menneske og en konkret situasjon.
Hovedpersonen kan være en kunde, ansatt, elev, bruker eller fagperson. Vedkommende trenger ikke dominere hele filmen, men et tydelig perspektiv gjør historien lettere å følge.
Spør derfor ikke bare hvem som kan uttale seg på vegne av virksomheten. Spør hvem som faktisk har opplevd historien.
Direktøren kan kjenne strategien. Medarbeideren eller kunden kjenner ofte situasjonen.
Still spørsmål som får mennesket frem
Gode intervjuer oppstår sjelden gjennom spørsmål som:
«Er dere opptatt av kvalitet?»
«Har dere et godt arbeidsmiljø?»
De fleste vil svare ja. Vi lærer likevel svært lite.
I intervjuer er det ofte når personen slutter å formulere seg på vegne av virksomheten og begynner å fortelle om noe som faktisk skjedde, at materialet blir interessant.
«Vi er opptatt av å sette kunden først» gir oss lite.
«Jeg husker en kunde som ringte fredag ettermiddag …» kan være begynnelsen på en historie.
Spør heller:
Hvordan var situasjonen før?
Når forsto du at noe måtte endres?
Kan du fortelle om en konkret episode?
Hva var det vanskeligste?
Hva ble annerledes etterpå?
Ta gjerne en samtale før opptaksdagen. Da kan du finne ut hvor historien har energi, hvilke eksempler som finnes, og hvilke situasjoner det er mulig å filme.
Planlegg det seeren skal få se
Video er et visuelt medium. Likevel består mange videoer nesten utelukkende av mennesker som sitter stille og forteller.
Hvis en medarbeider sier at løsningen sparer tid, kan vi se den bli brukt. Hvis en håndverker snakker om presisjon, kan kameraet vise hendene, materialet og detaljene i arbeidet.
Bildene bør ikke bare fylle hullene mellom intervjuene. De skal bidra med informasjon, stemning eller bevis.
Hvis du skal skildre arbeidet med en teaterproduksjon, holder det ikke nødvendigvis med et oversiktsbilde av scenen. Film hånden som merker gulvet før prøven, blikket mellom dirigenten og skuespilleren, kostymet som justeres i sidescenen, og stillheten rett før musikken begynner.
Da får du ikke bare dokumentasjon på at en prøve fant sted. Du får materiale som kan formidle hvordan det oppleves å være der.
Spør under planleggingen:
Hva kan vi vise i stedet for å forklare?
Hvilke handlinger gjør historien konkret?
Hvilke detaljer gjør påstandene troverdige?
Hva kan seeren oppdage selv?
Bildene skal ikke bare dekorere ordene. De skal fortelle sin del av historien.
Kom til poenget før seeren forsvinner
Seeren har ikke lovet å se ferdig bare fordi dere har brukt tid og penger på filmen.
De første sekundene må gi en grunn til å fortsette. Åpningen kan være:
en utfordring målgruppen kjenner
et sterkt utsagn fra intervjuet
et overraskende resultat
en situasjon som vekker nysgjerrighet
et tydelig løfte om hva seeren skal få vite
Sammenlign:
«Velkommen til en presentasjon av vårt nye kompetanseprogram.»
Med:
«Da jeg fikk beskjed om at stillingen min skulle forsvinne, visste jeg ikke hva jeg kunne tilby en ny arbeidsgiver.»
Den første informerer. Den andre åpner en historie.
Du trenger ikke forklare alt med én gang. Men du må gi seeren en grunn til å bli.
Lag en enkel opptaksplan
Opptaksplanen bør sikre at du får materialet historien trenger. Den behøver ikke være komplisert.
Ta med:
hovedideen
hvem seeren skal følge
spørsmål eller samtaletemaer
situasjonene som skal filmes
oversiktsbilder og viktige detaljer
publiseringskanal og bildeformat
praktisk tidsplan
Planlegg også teksting og tilgjengelighet før opptaket. Det kan påvirke både manus, grafikk, bildekomposisjon og hvordan viktig informasjon formidles. Les mer om universell utforming av video.
Før kameraet skrus på
Før opptaksdagen bør dere kunne svare på dette:
Hva er den ene hovedideen?
Hvem eller hva skal seeren følge?
Hvilken forandring skal historien vise?
Hvilke handlinger og detaljer må filmes?
Hva skal få seeren til å fortsette?
Hvor skal videoen publiseres?
Hva kan fjernes dersom filmen blir for omfattende?
Hvis svarene er uklare, er løsningen sjelden mer utstyr. Da trenger ideen mer arbeid.
En god opptaksdag handler ikke om å filme mest mulig. Den handler om å komme hjem med det materialet historien trenger.
